Torsdag 26 mars: Med praktfullt vær, fin temperatur og masse snø i bakken ble fristelsen rett og slett for stor til å la vær å stå på brett.. Audun Automat og jeg satte kursen mot Varings i håp om en chill dag i bakken. Og det ble det jo forsåvidt, uten noen spesielt store komplikasjoner til tross for at det omtrent var første turen i år. Det skal sies at jeg forventet på forhånd at skulderen ikke ville holde, og det gjorde den ikke heller:P Fikk en lei handdrag i den ene landingen og den poppa ut som i gamle dager. Men men, shit happens, ikke akkurat noen newsflash det. Fikk den omsider på plass på egenhånd og fikk den sjekket på legevakten senere på dagen.
Det viser seg at jeg over lengre tid har vært alt for aktiv med skulderen rett etter en dislocation, som for eksempel å jobbe samme dagen! Den har omtrent aldri fått hvile og det har derfor oppstått litt slitasje i form av noen små "brudd" i sokkelen, som resulterte i at jeg ble sykemeldt for en liten periode nå. Jeg har mine mistanker om det skaper litt dårlig stemning på jobb (forståelig), men det er også viktig å poengtere at dette er noe som har utartet seg over lang tid og ikke er et direkte resultat av torsdagen. Når det er sagt så syns jeg det er enormt vanskelig å gi avkall på noe man brenner så hardt for, selvom det går ut over helsa og dette tilfellet også kollegaer. Den positive siden av saken er at det nå omsider ser ut til at en operasjon på Ullevål er innen rekkevidde i nærmeste framtid (ifølge ortopeden) Jeg tror vi skåler for den...
PS: Gammelt bilde fra tidligere skavanker..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar